Etter en lang, tung, våt, kald vinter, har jeg nå fått det konstatert: Jeg er et vandrende solcellepanel, lades opp av solen.(hjalp ikke mye at det SNØDDE i dag tidlig) Når jeg ikke er ladet godt nok, står jeg bare der, matt og blå. Blå er forresten hudfarven min fortiden, blå. gjennomsiktig. wither shade of pale. dere forstår. Aldri har jeghatt en så god grunn til å føle meg så...solcellepanel, men jeg har aldri hatt en så god grunn til å holde motet oppe mot sommeren;
Mauritius, dere! 2 og en halv uke i paradis. batteri...paradis. Åh, herlig. Da skal jeg ikke lenger være gjennomsiktig, ingen sol skal bli blendet. Bra for meg, bra for sola. Jeg skal komme hjem, og måle skille, og jeg skal være brunest. Sådetså.
Noen fler vandrene solcellepanel som trenger batteri?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar