"the only thing we need is the two of us"

Jeg er fast leser på stinalee.se (?) og hun har akkuratt skrevet et innlegg om å miste noen man er glad i. hun mistet faren sin da hun var 12 år, for 10 år siden.

Å miste noen man er glad i, er som en følelse som at hjertet blir revet ut av kroppen. HÆ? hva skjer nå? Neei, jeg drømte...?
Jeg har selv mistet noen jeg ER glad i. Hele 3 ganger. Jeg mistet oldefaren min i 2003 og oldemoren min i 2004, og i år, 2009, den siste oldefaren min. Han ble 98 år han. Nittiåtte. tar du alt jeg har opplevd, alle minner, alle mennesker, alle nye steder, alle søvnløse netter jeg har opplevd, og ganger med 7, så har du det han har fått med seg. WOW!.

legg merke til at jeg sier ER glad i dem. For jeg har ikke sluttet å være glade i dem selvom de ikke er her akkuratt nå. Om livet måtte gått videre for hver person du mistet, ville du ha levd i en liten egoboble. Nei, jeg mener ikke at man skal sitte gråtkvalt, hjemme fra jobb, uke etter uke, nei, men livet går videre, men ikke med de personene du har mistet. DITT liv går videre. Ikke DEMS. Ditt liv går videre med dem i tankene dine.

Noen av dere tenker sikkert at, PØH! jeg har mistet bestemoren min, så hærregud, oldefaren din? PØH! Å miste bestemoren sin kan være like ille som å miste oldeforeldrene sine, det spørs jo hvor god kontakt du hadde med dem, og hvor knyttet du var til dem.

jeg hadde egentlig ikke så god kontakt med oldefaren min, men det var ett eller annet med han. bursdager og jul med håndskrevet kort, og bilder i album med "morfar Ivar". Han var morfar til pappa, og ble hetende det for meg. Ikke oldefar.

I begravelsen var den en merkelig stemning, alt gikk så bra, ingen var lei seg. Så kom tårene mine. Alt var så trist. jeg hadde jo visst at han var borte lenge, men et eller annet med å sitte inni den klamme hvite steinkirken, og høre presten med svensk stemme fortelle om han i 3. person. Neei, han er jo her! Med oss! tenkte jeg, for han var jo alltid i tankene mine når jeg var i Norge. Han var fortsatt "morfar Ivar". selvom han var død.

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

fryysninger. tårer. minner.